side

tirsdag 24. mai 2016

froflytningskunnskap -nettside som er aktuelt for deg som vil lære mer om dette.

Nettstedet er aktuelt for deg som:
  • vil lære om forflytning 
  • er underviser og ønsker å variere undervisningen
  • daglig jobber med forflytning
  • er faglig interessert i forflytning

torsdag 10. desember 2015

om blogeren i helsefag

Hei,

Jeg er en jente i 30 åra som gikk en gang på kurs i helsefag. Jeg ville gjøre mitt beste og lære meg mer i faget. Men det er ikke alltid lett derfor begynte jeg å samle mine notater og nyttige link på blogen. 



Husk å være kritisk og at dette er mitt eget samling av notater og dette kan ikke brukes som veileder. Sjekk alle faglige retningslinjer og vær kritisk. 


mandag 30. november 2015

Hjelp til dere som skal ta eksamen i helsefag. Fantastisk e-kurs i ernæring.

I dag, i nesten siste liten vil jeg presentere for dere et fantastisk kurs  i ernæring. e kurs i ernæring -  velkommen til bords.


Dette er en e læringsprogram som jeg fant på Helsedirektoriatet sine sider. Det bygges på anbefalingene i Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring (Helsedirektoratet 2009), Kosthåndboken (Helsedirektoratet 2012), aktuell faglitteratur og erfaringsbasert kunnskap.


før eksamen i helsefag.

Finner du ikke det du letter etter spør meg ! 

onsdag 23. september 2015

Til alle som skal ta helsefag - God Helse serien på nettet !

Hei,

Det var en stund siden jeg skrev her. I det siste driver jeg å forbereder meg til prøver som jeg skal ta i desember men tenker på dere -  framtidige  Helsefagarbeidere. Det er veldig fint ressursbank på podium gyldenal sine sider. Her legger jeg link til den side.

Lykke til ! 

tirsdag 7. april 2015

Hjelp til dere som skal ta eksamen i helsefag. HJERTESVIKT og Pleieplan

les oppgaven om hjertesvikt av Cappelen Damm.

Vedlagt følger pleieplan skrevet av meg som kan brukes ved hjertesvikt casus.

OBS Alltid vær kritisk og skriv med dine egne ord og tilpass til egen case!!!

Husk å være kritisk og at dette er mitt eget samling av notater og dette kan ikke brukes som veileder. Sjekk alle faglige retningslinjer og vær kritisk. 



HJERTESVIKT 

HOVNE BEN






HJERTESVIKT ENÆRING







HJERTESVIKT AKTIVITET

HJERTESVIKT OG VENEØSE SÅR
RESSURSER
Kan gå fint, kommuniserer bra





spieser selv







er aktiv, går og beveger seg lett
MÅL

Minst mulig symptomer og ubehag
unngå forvirring av hjertesvikt





spiser saltfattig mat
spiser sunt
går ned i vekt






at væske ikke blir stående i beina og at de ikke siver, å hjelpe med sirkulasjon i beina
TILTAK

* hvile bena på en fotgynge
* bruke støttestrømper
* observere huden på beina
å ha beina litt oppe
støttestrømper
* god hudpleie


*spiser mindre fett og meiereprodukter
* spiser mer frukt, fisk, grønnsaker
* spiser ikke ferdig laget mat - bare fra kjøkkenet - unngå salt
* spiser ikke spekeskinke eller sursild



* finne balanse mellom aktivitet og hvile






* støttestrømper
*gi smertestillende
BAKGRUNN






Ved ødemer huden blir mindre motstanddyktig.




Vi følger prinsippene for hjertesunn mat
Salt binder væske i kroppen og kan gi tung pust
Kan være årsak til akutt sykehusinnleggelse














Det er viktig at pasienten er litt aktiv for å forebygge immobilitets komplikasjoner,

det er også bra for den psykiske helsen og kan hjelpe på å holde vekten stabil

mandag 6. april 2015

case Lårhalsbrudd & Osterepeose B. L

[Den følgende teksten er et eksempel eller "case", som kan tjene som utgangspunkt for refleksjon og diskusjon. Noen eksempler kan være basert på reelle hendelser, mens andre er fiksjonelle fremstillinger.]

Husk å være kritisk og at dette er mitt eget samling av notater og dette kan ikke brukes som veileder. Sjekk alle faglige retningslinjer og vær kritisk. 

Lårhalbrudd:
I Norge er det registrert cirka 10 000 lårhalsbrudd hvert år. Forekomsten av lårhalsbrudd har økt de siste 25 årene, og noe av økningen kommer av at menneskene lever lenger. Størst økning sees på geriatriske og psykiatriske institusjoner og hos kvinner over åtti år. Lårhalsbrudd er tre ganger så vanlig hos kvinner som hos menn. Risikoen for et lårhalsbrudd hos kvinner fordobles hvert femte år etter fylte femti år. Den medisinske betegnelsen på lårhalsbrudd er fractura colli femoris. Betegnelsen lårhalsbrudd vil nå bli byttet ut medbetegnelsen hoftebrudd, siden det er i tråd med betegnelsen som brukes i andre land. Øverst på lårbeinet sitter en «hals» (lårhalsen), og på enden av lårhalsen er leddhodet, som danner ledd med hofteskålen. Hvis det oppstår brudd på lårhalsen, får man et såkalt lårhalsbrudd. Avhengig av hvor bruddet er, blir lårhalsbrudd delt inn i to typer: brudd gjennom selve lårhalsen og brudd i hofteknoken (pertrokantær fraktur).Lårhalsbrudd er en av de vanligste bruddtypene hos eldre mennesker og koster det norske samfunnet cirka to milliarder kroner i året.
Symptomer: Ved lårhalsbrudd vil bevegelser i hoften utløse sterke smerter. Pasienten vil derfor ikke kunne belaste det skadete benet. Ofte er også det skadete benet forkortet og rotert utover. Hvis årsaken til bruddet er et traume, kan pasienten ha en bloduttredelse (hematom) på den skadete hoften.
Behandling: Behandlingen avgjøres av hvilken type brudd det er.Ved brudd i selve lårhalsen setter man som regel inn skruer under operasjonen. Ved brudd i hofteknoken setter man inn både skruer og en plate for å stabilisere bruddet. I noen tilfeller velger kirurgen å sette inn et helt nytt leddhode, en hofteleddsprotese. Formålet med behandlingen er å få satt bruddendene på plass og få festet dem slik at bruddet gror riktig. Dette er avgjørende for at pasientene skal få tilbake gangfunksjonen sin.
Osteoporose beinskjørhet
– er en tilstand der knoklene i kroppen har lett for å brekke eller bøye seg. Dette kommer av at beinmassen i kroppen er redusert, og beinstrukturen er endret. Når massen av beinvev kommer under en viss verdi, kalles tilstanden osteoporose. Ved osteoporose blir knoklene mer porøse. De blir derfor svakere, og det oppstår lettere brudd (frakturer). Årlig brekker ca 9000 voksne mennesker hoften, ca 5000 mennesker brekker håndleddet, og mange rammes av kompresjonsbrudd (sammenfallsbrudd i ryggvirvlene). Bruddene skyldes i stor grad osteoporose. Trolig koster osteoporose det norske samfunnet om lag to milliarder kroner årlig
Å stille diagnosen osteoporose
For å diagnostisere osteoporose kan vi måle beintettheten med spesielle røntgenbaserte målemetoder. En slik beintetthetsmåling bestemmer hvor sterke knoklene er, og om det er risiko for beinbrudd.
Vi kan også oppdage osteoporose ved hjelp av vanlig røntgen. Da ser vi at kontrasten mellom beinvevet og annet vev mindre enn normalt. Kontrastene vises først når 20–60 prosent av beinmassen er borte.
En CT- eller en ultralyd-undersøkelse kan også påvise osteoporotiske forandringer i beinvevet.
Det blir ofte tatt ulike blodprøver for å kartlegge eventuelle underliggende årsaker til osteoporose.


Symptomer på osteoporose
Osteoporose gir ikke symptomer i seg selv, men oppdages gjerne når pasienten får et brudd(fraktur). Vi får som oftest osteoporotiske brudd i hoften, håndleddet eller i ryggvirvlene. Men vi kan ha osteoporose i hele skjelettet.
En pasient med osteoporose kan få kortere rygg som blir krummet fordi ryggvirvlene blir flatere.
Når en pasient har osteoporose, er det komplikasjonene til tilstanden som gir pasienten symptomer og plager. Risikoen for beinbrudd øker, og med tilstanden følger kroniske smerter. Etter brudd og ved kroniske smerter kan pasienten oppleve funksjonstap, og det kan også føre til at pasienten føler at livskvaliteten blir dårligere.
Ved kompresjonsbrudd er det ikke mulig å sette på plass bruddendene slik som ved for eksempel brudd i håndleddet. Dette kan føre til at bruddendene ikke gror sammen på en god måte, og belastningen øker på muskelfester og ledd. Belastningen på ryggsøylen blir feil, og det oppstår spenninger i muskulatur og leddbånd. Dette gir pasienten kroniske smerter og en tretthetsfølelse i ryggen.


Behandling av osteoporose
Osteoporose kan ikke helbredes, men det er til en viss grad mulig å forebygge ytterligere tap av beinvev.


Brukermedvirkning:

Brukermedvirkning innebærer at tjenesten benytter brukerens erfaringer med helsetjenesten for å kunne yte best mulig hjelp. Et viktig mål er at brukermedvirkning skal bidra til kvalitet på tjenestene og at brukeren har økt innflytelse på egen livskvalitet. Brukermedvirkning betyr ikke at behandleren fratas sitt faglige ansvar.” Kilde: Helse og omsorgsdepartementet


Under stellet mobiliserer jeg  pasienten til å gjøre ting selv, dette er viktig at hun oppretholder de funksjonene hun har og at hun bidrar med gjennopptreningen. <jeg sørger for at de hygeniske prisipene blir fult, slik at jeg ikke utsetter pasienten for smitte og andre sykdommer. For å forhindre smitte, sørger jeg for en god håndhygiene først og fremst. Derfor bruker jeg hånddesifeksjonsmiddel på hendene etter vask.


Jeg gir tilstrekkelig informasjon og veiledning underveis, sørger for at hun selv er med å bidra og bestemmeselv hva hun ønsker. Dette for hun skal føle mestring og beholde en god selvfølelse.


Grunnleggende sykpleie:



Jeg som helsefagarbeider har fått ansvar for pasient Brit Lælum på 70 år.  Jeg har blitt informert om pasientens tilstand på morges rapporten. For å kunne gi god pleie tilpasset Brits sitt behov, må jeg inhente alt info før jeg går til henne. Det er mitt ansvar å være oppdatert om pasientens sin tilstand. På det andre det er viktig å forstå alle askepkter av sykdommen slik at pasienten kan føle seg trygg på den pleien hun får. Det skapper også tillit mellom pasient og pleier.


Det er veldig viktig med med bedre hygiene blant personale i sykehjem for å redusere overføring av patologiske mikrober.
Jeg følger følgende rutiner:
Jeg har arbeidsuniform på meg, oppsatt hår, ingen smykker, ingen klokke heller ringer og lignende. Jeg har korte negler uten neglelakk. I løpet av dagen kan det samle seg rikelig med såperester, svette, hudpartikler, sopp og bakterier under ringene og lange negler. Neglelakk bevarer sjelden hel overflate ved hyppig håndvask, og er da et samlingssted for mikroorganismer. Deretter vasker hendene mine: Skyller hendene under rennende vann. Tar såpe fra dispenseren. Vasker hendene grundig i ca 20 – 30 sekund. Gnir såpa godt mellom fingrene, på håndflaten, på håndryggen og på håndleddet, tommelen, fingertuppene og fordypningen mellom fingrene. Skyller så av såpa. Klapptørker godt med et engangspapirhåndkle. Stenger krana med det brukte engangshåndkleet. Smører hendene med håndkrem. Hendene er vårt viktigste arbeids redskap, men også det farligste. Derfor må vi bryte smittekjeden ved godt håndvask og unngår dermed smittespredning. Slik at hendene ikke berører krana og blir forurenset. Unngår uttørking og sprekker i huden. Sprekker kan bli inngangsport for mikroorganismer. Vi  tar sprit på.


Til å begynne med er det viktig å sette i gang tillitskapende tiltak:
To pleiere som går inn til henne, først banker på døra, hilser høflig og introduserer seg med fullt navn. Snakker til henne med en rolig stemme for å skape trygghet og ro for pasienten.
Vi ser om det mangler noe på badet også slår på lyset til å ha mulighet til å observere hennes allmentilstand.


Vi tar hensyn til det at Britt føler seg svimmel og slapp, derfor vi velger å sette henne opp rolig  i sengen ved å heise rygsengen opp. Slik at hun kan få friluftveier, slipper hun og oppleve svimmelheten å få panikk eller angst.


Det er viktig med observasjon og rapportering. Etter operasjonen pasienten har operasjonssår. Hvor stort detter er , avhenger av typen av operasjon, Ved bruk av skruer under operasjon kan pasienten bare ha noen små hull i huden, Hvis det er brukt skruer og plate eller det er satt inn hofteprotese, vil såret være 10-15 cm i diameter,  Observasjon er viktig for alle   typer av operasjoner. det kan medføre fare for sårinfeksjon, Min rolle som helsefagarbeider er å observere sårområdet og bandasjen.


Vi forklarer at hun får hjelp ved stell. Pasienter med lårhalsbrudd er utsatt for å få komplikasjoner ved immobilitet , og derfor vår oppgave er å hjelpe til å forebygge slike komplikasjoner. Det er viktig for henne å komme raskt i gang med gjennopptrening og mobilisering er veldig viktig. Å delta i stell er viktig fordi enhver aktivitet vil kunne være med på å forebygge komplikasjoner ved immobilitet.


For å redusere sårinfeksjon er det viktig for å holde bandasjen tørr og renn og under dusjing må man bruke dusjbandasje over sårbandasjen. Sårbandasje skal ikke bytter dersom det ikke er nødvendig. Såret trenger ro for gro.


En pasient som er opperert for lårhalse brudd, kan på grunn av immobilitet. God hygiene og hudpleie vil også være med på å forebygge komplikasjoner som trykksår (decubitus) og urinveisinfeksjon (cystitt). Det ert viktig ved å avlaste trykk. Vi sørger at beina ikke ligger vriddd eller opp mot pasienten. Det skadede benet må ikke føres inn over kroppens midtlinje, da kan hofteleddet bli skadet. Av samme grunn bør pasienten ha en pute mellom bena ved ryggleie. Det er også viktig at tærne på det opererte benet er i såkalt ”nullstilling”, det vil si at de peker rett oppover.

Ernæring

Siden pasienten har en redusert matlyst, er det viktig å spørre pasienten om hun selv han noen ønsker på hva hun kan spise, dette kan bidra til å øke apetiten.
Energirik og næringstett kost er anbefalt for pasienter med osteoporose og lårhalsbrudd. Et godt kosthold forebygger sykdommer og bedrer allmenntilstanden generelt. For pasienter med slike lidelser er det viktig å ha et fettlager som polstring, slik at de har en «støtpute» dersom de faller. Spiser pasienten proteinrik, næringstett og energirik kost, leger eventuelle brudd bedre, og et slikt kosthold forkorter også behandlingstida. Proteiner er byggesteiner i kroppen, og får pasienten mer energi, øker det også aktivitetsnivået.
Økt inntak av kalsium bedrer beintettheten. Kalsium finnes i matvarer som ost og melk, grønne bladgrønnsaker, sardiner, skalldyr, mandler og korn. Appelsin har et høyt innhold av kalsium. Får vi i oss mye salt og koffein, går det ut over kalsiummengden i kroppen.
Vi trenger vitamin D for å ta opp kalsium og bygge kalsium inn i skjelettet. Matvarer som er rike på D-vitaminer, er tran og fet fisk (laks, ørret, sild, makrell, kveite). Margarin og smør er tilsatt D-vitamin. Melk, ost og mager fisk inneholder også små mengder med D-vitamin.
Vitamin K aktiverer proteinet osteokalsin i beinvevet. Dette proteinet spiller en rolle i oppbygging og vedlikehold av beinmassen, og gjennom forskning er det funnet en sammenheng mellom K-vitamin i kosten og redusert risiko for hoftebrudd. Grønne grønnsaker inneholder mye K-vitamin.
Vitamin C er viktig for å bygge opp kollagen i skjelettet. Om økt inntak av C-vitamin har noe å si for osteoporose, er foreløpig uavklart.
En pasient med osteoporose kan være plaget av obstipasjon. Fiberrik kost er derfor anbefalt for osteoporosepasienter. Rikelig inntak av væske (30 ml per kg kroppsvekt per døgn) er viktig for å frakte næringsstoffene rundt i kroppen, og for å forebygge obstipasjon og urinveisinfeksjon.
Ved at pasienten har en ro og en god atmosfære rundt bordet, kan være med å øke matlysten. Dette kan blant annet gjøres ved å tenne noen lys, eller ha en fin duk eller blomter på bordet. Og at pleie personellet sitter rolig sammen med pasienten.


Å sette meg ved pasienten når pasienten når han sitter kan vare med å skape trivsel for pasienten. Det er det også viktig for at jeg ikke stiller for mye spørsmål og masser, dette fordi pasienten kan føle seg stresset og ikke få ro til å spise. Det viktigste for pasienten er at jeg er tilstede og at pasienten inngår i det sosiale.

Fysisk aktivitet



Allerede dagen etter operasjonen bør gjenopptreningen begynne. Det er viktig å komme raskt i aktivitet. Dette hjelper pasienten til å gjenvinne førligheten, og det forebygger komplikasjoner ved immobilitet, særlig blodpropp.
For at rehabiliteringen skal bli vellykket, er tidlig mobilisering nødvendig
En fysioterapeut vil hjelpe pasienten med mobilisering rett etter operasjonen. Dess flinkere pasienten er til å trene, jo raskere går rehabiliteringen.
Det er viktig at jeg setter meg godt inn i treningsprogrammet til pasienten slik at jegkan veilede og tilrettelegge på riktig måte.
Smertestillende bør gis i god tid før mobilisering, og hjelpemidler bør benyttes.
De første gangene pasienten mobiliseres, kan det være hensiktsmessig å bruke prekestol. Denne hjelper pasienten med å avlaste den opererte hoften, og en prekestol er stødig å bruke, slik at pasienten blir tryggere ved mobilisering. Senere i rehabiliteringsperioden kan pasienten gå over til å bruke krykker eller rullator.
Når pasienten skal hjelpes ut av sengen, skal det skje fra den siden bruddet er.
Den første tiden jeg må støtte det opererte benet slik at det ikke blir for stor belastning på bruddstedet, og slik at foten ikke kommer over midtlinjen. Be pasienten ake seg litt utpå sengekanten. Hev hjertebrettet litt. Påse at sengen er i riktig høyde, og at pasienten har godt fottøy som støtter rundt hele foten, som ikke sklir, og som har passelig hælhøyde.


I rehabiliteringen etter operasjonen er det nødvendig med god hvile. Helsefagarbeideren må hjelpe til så pasienten ligger godt i sengen. For å få god nattesøvn bør pasienten få tilbud om smertestillende.


Fysisk aktivitet er positivt for hele organismen. Den mekaniske belastningen som fysisk aktivitet gir på skjelettet, stimulerer beindannelsen. Fysisk aktivitet styrker også musklene, og bedrer balansen og koordinasjonen. Dette vil hjelpe på eventuell ustøhet hos pasienter.
På grunn av at pasienter med osteoporose kan bli krumrygget og kortere, er det viktig at de får informasjon om hvor viktig det er at de prøver å opprettholde en viss kroppsholdning. Å styrke kroppsholdningen bedrer balansen, styrker musklene og reduserer tendensen til å falle.

Hjelpemidler

Hjelpemidler som  kan være aktuelt: håndtak på badet, sklisikker matte på gulvet, dusjstol og toalettforhøyer kan i rehabiliteringsfasen gjøre det enklere for pasienten å være delaktig.

Trivsel og livskvalitet:

For brukere som er syke og ikke kan gjøre så mye selv, så er det svært viktig at vi som helsefagarbeidere er med på å fremme helsen, trivselen og livskvaliteten til pasienten. Det er mange ulike måter vi kan gjøre dette på. Noe av det viktigste er at vi bruker god kommunikasjon med brukeren, slik at begge parter forstår hverandre. Dette er nødvendig for å finne ut hva hver enkelt bruker liker, mener og vil.
Alle mennesker har nødvendige behov i hverdagen. Det er viktig at de føler seg rene og mette, og at de vet at hvis de trenger hjelp til noe så kommer noen og hjelper dem. Trivselen henger sammen med om de nødvendige behovene blir dekket. Det er også veldig viktig at du tenker helhetlig når du skal samarbeide med en bruker. Britt Lælum som alle andre har sine  fysiske, psykiske, sosiale, åndelige og kulturelle behov som du skal ta hensyn til. Det skal føle at hun  har et verdig liv, selv om hun er på rehabiliterings avd nå. Rommet skal ha personlige eiendeler, som for eksempel bilder av familie, tepper, puter osv. Det er også kjekt om det eg kanskje blomster, for å skape en koselig stemnin.
Måltid er en viktig del av hverdagen. Da er det viktig at det er koselig rundt bordet. Brukerne sitter med vennene sine, og det blir brukt god tid.Vie som jobber der kan sette oss nedtil  å ta en kaffekopp under måltidet, og snakke med brukern\ pasientere om noe koselig. Da blri dtr måltid en positiv opplevelse, og brukerne får i seg næring og vitaminer, og blir ikke underernærte.
I begynnlsen kanskje Britt  klarer ikke å  utføre fysisk aktivitet selv, og jeg  sammen med en fysioterapeut lage et opplegg for henne. Som helsefagarbeider må jeg  være med å aktivisere henne, med å f.eks løfte på armer og ben. Hvis du skal være med å påvirke dette til noe positivt er det viktig at jeg reflekterer over mine egne holdninger, og at jeg  er bevisst på god kommunikasjon. Jeg skal også lytte til henne, og vise respekt over/hennes ønsker og meninger. Du skal vise respekt over hennes følelser, verdier og privatliv. Jeg skal også bidra til at brukeren kommer i kontakt med andre, slik at Britt ikke sitter alene hele tiden. En annen viktig ting er å påvirke positivt . Men du må hele tiden være bevisst på at  hun har et et privatliv og egne meninger som du skal ta hensyn til.

eksterne kilder: www.ndla
www.helsenett.no
www.snl.no